Tegn som alternativ og supplerende kommunikasjon for barn med Down syndrom

Av: Karianne Hjørnevik Nes, karihjo@frisurf.no

Dette er ment som en veiledning til andre foreldre og interesserte, fra en mamma som ser at tegn som supplerende kommunikasjon har vært og er viktig i vår datters språkutvikling. Jeg tar gjerne imot kommentarer og synspunkter slik at denne artikkelen kan oppdateres.

Det jeg hører, det glemmer jeg.

Det jeg ser, det husker jeg.

Det jeg gjør,

Det forstår jeg.   

Confucius 551 - 479 f.Kr.

Om språk og tegn
Språk er grunnleggende for å kunne kommunisere, lære og forstå.  Mange barn med Down syndrom har utfordringer knyttet til talespråket i førskolealder. For å kompensere for disse utfordringene og allikevel legge til rette for kommunikasjon, læring og forståelse uten talespråket bruker man i de fleste kommuner tegn til tale eller norsk med tegnstøtte som alternativ og supplerende kommunikasjon. Det er ingen grunn til at barn med Down syndrom ikke skal kunne bruke tegn som alternativ og supplerende kommunikasjon dersom de fysiske betingelsene er til stede for det,  det vil si at man kan se og at man kan bruke armer og hender til viljesstyrte handlinger. Utfordringen er ofte større for dem rundt barnet enn for barna selv.. Se rådgiver Gunn Irene Suhr og seniorrådgiver Wenche Rognlid (statped Finnmark) sin artikkel i Norsk tidskrift for logopedi 2/2009 for en enkel, lettfattelig innføring og argumentasjon for bruk av tegn. Link, laste ned hele artikkelen: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=58969&epslanguage=NO

Tegn har flere funksjoner
Tegn har ulike funksjoner i barnets ulike utviklingsfaser. I tidlige faser erstatter tegn talespråket (vår datter tegnet grøt, vann, mamma og bade lenge før hun kunne tale ordene), for litt eldre barn kompletterer tegn talespråket (vår datter trenger tegn for å spesifisere hva hun mener med tale: -ar pluss tegn for kaviar, da blir det kaviar på brødskiva..) uten tegn hadde kommunikasjon om de enkleste hverdagsting vært problematisk. For de større barna kan tegn fungere som pedagogisk redskap til å videreutvikle talen (for eksempel tydeliggjøre endinger på substantiv og verb, fungere som huskehjelp for ord i lange setninger). I likhet med Suhr og Rognlid vil jeg referere til Lilla boken om tecken av Anneli Tissel (Hatten forlag 2009) om tegns ulike funksjoner. 

Forståelse

• å ta i bruk flere sanser for å forstå og bli forstått

• å synliggjøre talespråket ved at tegnene illustrer det vi sier

• å styrke barnets kommunikative utvikling 

• lettere å gjenkjenne en bevegelse enn en lyd

Bygge ordforråd

• det er lettere å huske mange tegn enn å huske talelyder

• språkinnlæringen foregår ved bruk av flere sanser; syn, hørsel og taktil sans

• tegn kan sammenlignes med knagger som vi kan henge ordene på     

• å tydeliggjøre talen fordi man senker tempoet når man bruker tegn  

• tegn gir motorisk støtte i lydproduksjon.

• å forsterke talerytmen 

Kommunikasjon

• det er lettere å utføre tegn enn å tale 

• det er lettere å vise barnet et tegn enn å vise hvordan man uttaler et ord

• barnet får en mulighet til å uttrykke seg

• barnet gis tidlig mulighet til kommunikasjon

• å skape kontakt   

• å øke forståelsen mellom mennesker fordi mange kan og forstår naturlige

tegn
• økt trygghet gjennom å lykkes i kommunikasjonen
• å minske frustrasjoner og dermed være med på å styrke selvfølelsen 
• å kunne formidle noe, selv med dårlig artikulasjon 
• å sikre en alternativ uttrykksmåte dersom talen ikke kommer

Bygge språk og kunnskap

• tegn kan gjøre det lettere for barnet å forstå språkets oppbygging, for

eksempel preposisjoner, konjunksjoner og spørreord

• bruk av tegn i undervisning gir større mulighet for å lære og bygge kunnskap

• innlæringen gjøres mer meningsfull og effektiv når man støtter med for ulike

begrep og nye emner

Tegnmiljø avgjørende
Akkurat som for andre barn lærer barn med språkvansker gjennom det språket omgivelsene bruker, det betyr at for barn som trenger tegn som supplerende og alternativ kommunikasjon er det viktig å skape tegnmiljø rundt barnet. Det er vanskelig å lære fransk dersom man ikke hører og får brukt franskJ For å skape gode tegnmiljø kreves forståelse for  hvorfor man bruker tegn, kunnskap om tegn og ferdigheter i tegnbruk. Tegn kan som skissert over brukes på mange måter, noen bruker bare enkelte tegn for å tydeliggjøre nøkkelord, andre tegnsetter all kommunikasjon med barnet når barnet er klar for det.

Jeg vil nevne Karlstadmodellen utviklet av Irene Johansson i denne sammenheng fordi i Karlstadmodellen er tegnbruk viktig i barnets språkutvikling. Prinsippet om steget før er viktig i forhold til at det er de voksne som gjennom å være rollemodeller og ligge steget føre barnet både når det gjelder vokabular og grammatikk som skaper gode utviklingsbetingelser for barnet. Det betyr at for et barn som har begynt å uttale ord og bruke ettordssetninger, så bør de voksne rundt barnet tegne to- og tre ordssetninger og bruke ord som ligger over det nivået barnet er på. Johansson har utviklet et femtrinns tegnkursopplegg som følger barnets språkutvikling (fra performativ kommunikasjon til utbygd grammatikk, se linker under).

Johansson peker på at et godt tegnmiljø skapes i fellesskap og krever tydelig ansvarsdeling, jevnbyrdige samtalepartnere, forventninger til barnet og gode ferdigheter om språk og tegn. Dette gjenspeiles også i statped sine tilbud til barn som trenger tegn i kommunikasjon, de fleste tilbyr nettverkskurs tilpasset barnets behov. Generelle kurs som skal tilfredstille mange ulike barn, personer og nivåer, tjener ofte ikke hensikten med å bygge gode tegnmiljøer rundt barna.

Utfordringer knyttet til tegnbruk i Norge 2010:
Jeg håper du ikke leser dette og at du derfor ikke opplever utfordringer knyttet til tegnbruk rundt ditt barn. Har du det derimot slik som mange vi kjenner, møter man en del utfordringer på veien.

1. Tidligere hevdet man at bruk av tegn forsinket talespråket og stigmatiserte barnet som trengte tegn. Enda hører man om barnehager og spesialpedagoger som hevder dette. Rådet i disse tilfellene er å bruke faglitteratur og fagmiljøene i statpedsystemet (se referanser under).

2. Når barnet begynner å tale slutter omgivelsene å tegne. Her må man bare stå på og finne noen rådgivere som kan hjelpe til med å formidle viktigheten av å fortsette å tegne.

3. Ved overgang til skole: det ”koster” for mye både økonomisk og kapasitetsmessig å sørge for et godt tegnmiljø for barnet ved skolestart. Lite kompetanse om utfordringene barnet språklig vil ha med å henge med? Eller rett og slett for lave forventninger til hva barnet skal kunne lære seg? Bruk veileder for hørselshemmede utgitt av utdanningsdirektoratet 2009 og gode rådgivere.

4. Når tegnkompetansen er for liten i forhold til barnets behov. Dette er noe de fleste møter. De fleste får grunnkurs og kanskje noe oppfølging, de færreste får tegnkurs tilpasset barnets behov oppover i barnehage og skole. Kommunene har ofte ikke denne kompetansen selv og er avhengig av støtte fra statped sentrene. Her er praksisen ulik avhengig av hvor man bor i landet. Bor man i Østlandsregionen og sogner til Skådalen eller Nedre Gausen kommer man ikke inn på kurs eller kan få tilbud dersom barnet ikke er hørselshemmet. Bor man på Sørlandet, på Vestlandet eller i Nord Norge tilbyr statpedsentrene kurs til barnets nettverk etter barnets behov, men ofte mot en kostnad som kommunen må betale.

Opplæringsloven § 2.6 hjemler tegnopplæring til barn som etter sakkyndig vurdering har et definert behov for det, og Utdanningsdirektoratet har utgitt en veileder for barn og unge med hørselshemming (se link under)som de også viser til for barn som trenger tegn som alternativ og supplerende kommunikasjon. Praksis viser at kommunene ikke bruker disse mulighetene til å tilby tilpasset tegnopplæring.

Stortinget fattet 27 mai 2009 følgende vedtak:

Vedtak 349

Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.

Vedtak 350

Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statsped-systemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.

Kontakt til departementet (Kari Brustad) i mars 2010 avdekket at det kommer til å ta tid før det gjøres endring i opplæringsloven, fordi man vil se hele Midtlyngutvalgets rapport og organiseringen av statpedsentrene og foreldreopplæring under ett. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å skissere løsninger knyttet til foreldreopplæring på dette feltet.

Foreløpig er det altså gjennom kommunene og ved at de bestiller/kjøper kompetanse fra statpedsentrene (dersom de ikke har tegnkompetanse selv) at man kan få hjelp til å utvikle tegnspråket til barnet.

Det finnes mange ressurser innenfor tegn til tale, norsk med tegnstøtte og tegnspråk i Norge i dag, men de ligger litt rundt omkring, her følger et forsøk på å lage en oversikt.

Gratis tegnressurser:

• Møller kompetansesenter: Bruk materialet de har i sin nettbutikk til gratis nedlasting: barnas tegnordbøker og opplæringsmateriellet lek og lær med tegn (stegvis opplæring med forslag til gloser og materiell) link http://www.mamut.net/moller/

• Tegnordbok.no, et video og bildebibliotek med flere tusen tegn. Link: http://www.tegnordbok.no
• Tegn til tale videoer utviklet i samarbeid med NNDS og Nord Trøndelag kompetansesenter. Link: http://www.tk2.no/tegntiltale/
• www.karlstadmodellen.se. Nettside spekket med informasjon om språkutvikling og om alternativ og supplerende kommunikasjon. Irene Johanssons hjemmeside.
• I Sverige bruker man tegn til mange barn med Down Syndrom. Svenska downsforeningen (http://www.svenskadownforeningen.nu/) har hver sommer flere tegnkurs over en uke, og man har også klart å koordinere arbeidet med tegnbibliotek slik at alle har tilgang til tegn og oppdateringer se f. Eks. http://www.teckna.se/

Betalingsressurser:

• Møller kompetansesenters nettbutikk har en del tegn til tale materiell:  Mollybøker med tegn til tale, tegnbrum 1 og 2 ( dataspill med tegn til tale), interaktivt tegnkurs tegnstart 1, 2 og 3 (bruk bare glosemodulene). Nettbutikk: http://www.mamut.net/moller/
• Dagligdata.no, har en del bøker med tegn, og ikke minst, foreløpig det eneste programmet (dagligspråk for windows) med tegneditor (du skriver ord inn i programmet og ut kommer tegn med strektegninger) Et must for å ”oversette” sanger, eventyr, forberede samlingsstunder, treningsmateriell etc. Dagligspråk er godkjent som kommunikasjonshjelpemiddel hos NAV. Nettbutikk: http://www.dagligdata.no/
• Bøkene Ordboken, illustrert tegnspråk og La hendene snakke, av Sigrun Moriggi, Aschehoug forlag, Anbefales! Kjøpes i de fleste bokhandlere.
• Vis meg hva du sier. Kursopplegg grunnkurs og videregående tegnkurs fra Briskeby kompetansesenter. Flott opplegg, gode bilder og pedagogisk gode kortspill. Kjøp på nett: www.statped.no/briskeby
• NMT-Sangboka med tegn, Signe Torp fra hørselshemmedes landsforening, fås kjøpt  på nett: http://www.hlf.no/Tilbud-og-tjenester/Nettbutikk/Boker/
• Hatten forlag har masse tegnmateriell, men på svensk. En del bøker har vi oversatt selv, og videoen Hopp hatten fungerer supert også for norske barn. www.hattenforlag.se
• Irene Johansson (Karlstadmodellen AB) tilbyr tegnlederkurs på fem ulike trinn i Arvika ( 2 timer å kjøre fra Oslo): se kursdatoer og mer info på www.karlstadmodellen.se

Referanser:

• Tegn til tale for alle, Gyldendal forlag, forfatter Nina Braadland, http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1611369
• Lilla boken om tecken, Hatten forlag, forfatter Anneli Tissel.
• Veileder for barn og unge med hørselshemming, Utdanningsdirektoratet. http://udir.no/Veiledere/Rettleiar-for-opplaring-av-barn-og-unge-med-horselshemming/
• Irene Johansson, Bøker om språkutvikling for barn med språkvansker: bok 1:Performativ kommunikasjon, bok 2: Ordstadiet, bok 3: Enkel grammatikk, bok Les lett: kjøpes hos Infovest forlag: http://www.infovestforlag.no/ . Bok 4 Utbygd grammatikk må kjøpes i Sverige hos Hatten forlag, se link over
• Nettartikkel om tegnkurs i regi av Ups and Downs Østfold: http://www.f-b.no/nyheter/sanne-vil-bli-hort-1.2539853Norsk ordbok for tegnspråknorsk, Døves forlag
• Norsk ordbok for tegnspråknorsk, Døves forlag