Mammaen til Ruben , Berit Wilsgård Olsen  forteller om

 en uvanlig gutt i en vanlig skole. 

For 13 år siden fikk vi en gutt med down som heter Ruben ,vi har to jenter fra før som nå er 15 og 17. 

Vi bor sør på Senja , hvor bygdene er ganske spredt. På et lite sted som heter Frovåghamn. 

Ruben har gått i barnehage sammen med søstrene og de andre ungene i nærmiljøet. Likedan ble det når han skulle begynne på skolen, vi har en skole som ligger 6 kilometer fra hjemmet vårt og ungene drar dit med buss. 

Vi vil her fortelle om en uvanlig gutt som har fått gått/går i en helt vanlig skole og som har det bra der. Ruben har vært heldig og har hatt flinke og engasjerte pedagoger rundt seg, både i barnehagen og på skolen. Han har fulgt Karlstad-modellen  fra han var liten, vi foreldre, skolen og barnehagen har fått oppfølging av kompetansesenteret i Alta. Denne opplæringen/oppfølgingen har vært og er veldig betydningsfull for oss som er Rubens hjelpere og ikke minst han selv. 

Ruben er blitt 13 år , han er ungdom på sin hals, liker å sove mye, liker å være uenig med de voksne og liker jenter......!  

På Stonglandet skole har  Ruben gått i alle år. Han er integrert og inkludert i klassen sin.

Ruben er en aktiv fyr som liker å ha noe å gjøre. På fritiden har han vært med på idrettsskolen siden han var 4 år, den går han på hver onsdag, her er varierte aktiviteter. I høst starta han å svømme i Sørreisa svømmeklubb, her trener han hver tirsdag. På fredagene går han på ungdomsklubb og stortrives med å være sammen med de andre ungdommene der. 

Ruben liker å gå på skole , han liker å lære nye ting , det er lenge siden han begynte å se at de andre i klassen gikk fortere fram i fagene enn det han gjorde. Vi har snakka en del med Ruben om hvorfor det er slik og hvorfor han ikke klarer samme tempoet i fagene og ellers som de andre ungene. Vi foreldre har hele tiden ment at det er bra med åpenhet rundt hvorfor ting er som de er . 

Utfordringene i skolen har vært mange, men vi syns at skolen her har fått til en kjempefin læringsarena for Ruben. Til neste år er det ungdomskole og de utfordringer det gir. Vi som foreldre har også bekymringer rundt denne milepælen , men har stor tro på at de ansvarlige på Stonglandet skole fortsetter det flotte opplegget Ruben har hatt der. Vi er veldig takknemlig for hva de har fått til hittil. 

Med hilsen  Berit

 

Ruben sin skolehverdag. 

Dersom vi spør voksne som hadde med Ruben å gjøre de første skoleårene, var det vanskelig å forstå hva Ruben sa. Han brukte tegn til tale, snakket i enstavelsesord og han var avhengig av å ha en voksen sammen med seg i sin skolehverdag.

Han har vært knyttet opp mot Karlstadmodellen/ Irene Johansson siden han gikk i barnehagen. 

I dag har dette endret seg totalt. Ruben er blitt en selvstendig elev som takler skolehverdagen sin godt.

 Vi har fortsatt å jobbe etter Karlstadmodellen her på skolen. Ruben har også deltatt i et ganeplatenettverk med Wenche Rognli som pådriver. Gjennom dette arbeidet gjorde Ruben stor språklige fremskritt. Han har vært en positiv og arbeidssom elev på veien mot å lære seg å lese. Det er mange timer med øving, øving og atter øving som ligger bak. Han blir fort motivert, og for å utnytte motivasjonen maksimalt, må han hele tiden drives fram av voksenstøtte. 

 Språkmessig er det ikke vanskelig å forstå Ruben, han snakker i lange setninger med innhold. Gutten modnes, han kan jobbe i lange økter med arbeidet sitt. Når gruppen har arbeidsplaner, jobber Ruben side om side med en gutt i 6.kl. De er et godt arbeidspar som yter hverandre gjensidig hjelp. I den store gruppen av elever ser Ruben at de fleste elever har noe å øve spesielt på.

Ruben opplever at han kan hjelpe andre elever, det kan være seg engelske gloser og faglige spørsmål. Da gruppen nettopp ble spurt om de husket hvilket land skolens flyktninge-elev kom fra, var det 18 elever som tenkte, og en som momentant svarte Kongo. Det var Ruben. 

I år går Ruben i en stor gruppe på 19 elever i mange av uketimene. Det fungerer godt for Ruben. Ruben får sin undervisning i samme klasserom som gruppen. Bare unntaksvis er Ruben aleine med lærer, da for å trene på eget opplegg. Det forplikter Ruben i mye større grad å delta i en gruppe, og det er svært viktig at han har gode rollemodeller. På denne måten får Ruben god struktur rundt seg, han får se og lære fra de andre elevene. Ruben må drives framover av ytre stimuli, det er viktig at denne også kommer fra de andre elevene. Dette er nok grunnen til at Ruben har hatt en svært god faglig utvikling. 

Som kontaktlærer for Ruben gjennom 4 år, har jeg en interessant og utfordrende skolehverdag.

Det har vært en glede å følge Rubens utvikling disse skoleårene. Han har pågangsmot i massevis, er en gutt med godt humør og et fornøyelig kroppsspråk.Når

 det gjelder læring, er det ikke tvil om at Ruben suger til seg det meste av det som vi vil han skal lære, bare det gjøres tilgjengelig for han. En selvsagt fordel er det også at Ruben har en stabil lærergruppe rundt seg.

Til neste år er Ruben ungdomsskoleelev. Det vil by på nye pedagogiske utfordringer for skolen, det skal bli spennende og få være med å legge til rette for ny utvikling. 

Torunn Jacobsen

 

PÅ SKOLEN

 

I 6 år har jeg gått i klasse med 3 gutter og 5 jenter. Jeg tar skolebussen.

I år er det bare 4 jenter og jeg som går i 7.kl. Det er bra! Jentene er snille med meg og jeg er snill med dem. Vi går alltid i bursdager til hverandre.

 

I 6.kl er det mange gutter. I friminuttene spiller noen fotball og noen slår ball. Jeg liker å slå ball.

 

Jeg liker svømming veldig godt. Jeg har tatt svømmemerket for mitt trinn.

På tirsdagene svømmer jeg i Sørreisa svømmeklubb.

 

Jeg jobber godt på skolen. Jeg liker alle fagene jeg har på skolen! Jeg jobber godt med skolearbeidet mitt. Jeg er blitt god å lese bøker.

 

I musikken spiller vi i band. Vi øver på Proud Mary. Jeg spiller piano. Det er gøy! Jeg øver på å synge hjemme.

 

I samfunnsfag skal vi holde foredrag om de ulike verdensdelene. Jeg skal holde foredrag om Australia. 6. klasse skal høre på oss.

 

I engelsk lager alle sammen hver sitt julehefte. "A Christmas booklet."

 

Jeg har det bra på skolen!!!

Ruben

 

De fire jentene i klassen sier dette om Ruben

 

• - Da vi begynte på skolen forsto vi ikke ett ord av hva Ruben sa. Han er kjempesnill og noen ganger veldig tullete. Han er blitt veldig god til å skrive og lese opp gjennom årene. Han elsker å leke boksen går, gjemsel, bygge med lego, og være ute. Han var, og er fortsatt, kjempegod til å svømme. Han er annerledes og vil alltid være det, men han kan jo ikke noe for det. Det er allikevel mange som vil være sammen med han. På leirskolen ville alle være sammen med han, og noen jenter i ei hytte sminket han. Vi bryr oss ikke om at han har Downs syndrom, fordi han er en god venn, og veldig snill og grei.

 

• - Da vi begynte på skolen forsto vi ikke helt hva han sa. Han ble bedre etter hvert, noen ganger måtte vi be han gjenta det han sa. Det er helt fint å ha han i klassen, men noen ganger tuller han litt i timene. Første gangen svømte var han en av de beste. Han lærer fort, og er kjempesnill. Han er annerledes og vil bestandig være sånn, men slik får det bare være. Han bruker noen ganger å invitere meg med hjem til han. Vi bryr oss ikke om at han har Downs syndrom, vi liker han uansett. Det er gøy å leke med han. Han liker å leke boksen går og andre uteleker. Han er kjempegod til å lese. Han er en del av klassen og vi er alle glad i han. Han bruker noen ganger å være litt høyrøstet, men det gjør ikke noen, vi bryr oss ikke.

 

• - Da vi begynte på skolen var det ingen som forsto hva Ruben sa. Han var litt annerledes enn oss andre. Det tok litt tid for man begynte å venne seg til det. Vi har gått i lag med Ruben i sju år og det er ganske morsomt. Han sier mye artig. Jeg er egentlig ganske glad for å ha Ruben i klassen vår. Det er noen ganger litt tull, men det gjør ikke noe. Han har aldri gjort noe dumt, han er rett og slett bare snill. Vi er jo en klasse på fire jenter og Ruben er eneste gutt. Fra da Ruben begynte i 1. klasse til nå er han blitt veldig god til å lese, skrive og regne. Han er med på det meste som vi gjør. Han har svømt 1000 meteren sammen med oss. Det kan hende noen ganger at han er helt i sin egen verden og leker.

            Ruben hjelper til med alt hvis han får lov. Jeg er veldig glad i Ruben.

 

• - Han liker å være sammen med oss i klassen. Han er eneste gutt sammen med fire jenter i klassen, og han trives med det. Han pleier å gå inn til 6. klasse for der er det flere gutter han kan være sammen med. Han bruker å komme og klemme oss, det er morsomt, men ikke hvis han klemmer hardt. Når han gikk i 3. klasse visste han ikke hvor sterk han var. Da kunne han lugge oss, og da gjorde han det veldig hardt.

      Ruben er en veldig grei gutt, han vil hjelpe til med alt. Han er en super snill gutt. Jeg

      er veldig glad i Ruben.