Annerledeshet er også en ressurs - Vi mistet en ressurs da Lotte sluttet hos oss, sa undervisningsinspektør Øistein Vigemyr på Ve skole i sitt innlegg på læringskonferansen som ble avviklet i Kristiansand nylig. Lotte har Downs syndrom og har betydd mye for klassen hun har gått i. Hun var med på å prege skolen på en helt spesiell måte, sa Vigemyr. Bjørn Vetrhus ved Sørlandet kompetansesenter har skrevet en artikkel fra Læaringskonferansen i Kristiansand. Annerledeshet er også en ressursInkludering i barnehage og skole var tema for landskonferansen som Norsk Forbund for Utviklingshemmede, fylkesmannen i Vest-Agder og Sørlandet kompetansesenter arrangerte i Kristiansand 5.-6. september 2007. Det gikk som en rød tråd gjennom hele konferansen at det er verdifullt at mennesker som er forskjellige kan være sammen og lære av hverandre. Marte Wexelsen Goksøyr som selv har Downs syndrom, sa i sitt åpningsinnlegg at vi må være sammen for å oppleve hverandres forskjellighet. Først da får vi mulighet til å være inkluderende, sa hun. Marte ble landskjent da hun fikk NRK til å lage et fjernsynsprogram om hvorfor folk bare ser hennes handikap og ikke henne selv, som den hun er. Hun ble invitert som gjest hos Skavlan, og hun fikk statsministeren i tale i sin kamp for et mer inkluderende samfunn. Wexelsen Goksøyr la vekt på at alle mennesker har like stor verdi, selv om vi er forskjellige. Vi som er utviklingshemmede trenger av og til hjelp, men det er viktig at vi får det bare når vi trenger det. Fordi noen tror på meg har det vært mulig å komme dit jeg er i dag, understreket hun. Barkebåter er forskjellige, men med noen dytt og litt hjelp kan de også seile, sa Øistein Vigemyr da han skulle beskrive hvordan skolen hans arbeidet med tilpasset opplæring. Han mente at det var grunn til å stille spørsmålstegn ved påstanden om at det er de såkalte normale barna som gir mest i skolen. Vigemyr mente helt bestemt at det å ha en elev med særlige behov i klassen har stor verdi både for medelever og for ansatte. Vi lærer å være medmennesker og vi bidrar til å forme hverandre og klassen på en måte vi ellers ikke får muligheten for, sa undervisningsinspektøren. Retten til å bli møtt helt forskjellig fra alle andre Filosofen Tore Frost fra Universitetet i Oslo tok et utgangspunkt i NFU`s prinsipprogram om likeverd og beskrev denne som retten til å bli møtt helt forskjellig fra alle andre. Dette er vår største utfordring, fremhevet han. Vi må øve oss i å møte hverandres svært ulike behov, som de unike, usammenlignbare mennesker vi er. Det at vi ikke er flinke nok til å ta hensyn til barn og unges forskjellighet ble grundig dokumentert av ekspedisjonssjef Therese Johnsen fra Riksrevisjonen. Hun gjorde rede for den kartleggingen som nylig er gjennomført og som viste store mangler ved tilpasset opplæring i skolen. Elever med behov for ekstra hjelp blir altfor dårlig ivaretatt, i særlig grad gjelder dette de som ikke har fått enkeltvedtak, men som likevel har behov for tilrettelagt opplæring. Mange segregerte tiltak Professor Jan Tøssebro var i sitt foredrag opptatt av at det har vokst fram en stor underskog av segregerte tiltak, og at det derfor ikke er sikkert at vi har lykkes med vår inkludering, på tross av stor politisk vilje. Vi må gjøre noe med omgivelsene rundt barnet og tilrettelegge dette, og ikke bare rette oppmerksomheten ensidig mot det funksjonshemmede barnet, sa Tøssebro. Han refererte til en mor som opplevde skolens forsøk på integrering som en sterkere synliggjøring av datterens handikap Hun var nesten blitt en utstillingsdokke i skolemiljøet, i følge denne moren, og slik skal det ikke være. Tøssebro oppfordret skolen til å bli enda mer fleksibel i forhold til å lage tilrettelagte opplegg for dem som har særlige behov. Idealet bør være enda mer tilpasset opplæring for enda flere, mente han. Å være inkluderende er å løfte fram vår annerledeshet, sa foreldrene Kristian Bogen og Magnar Kleiven i sitt avslutningsforedrag. Vi hører av og til sagt om noen at ”han er ikke som alle andre”. ”Så fint da”, var deres kommentar til det. Vi er så flinke til å karakterisere mennesker med det de ikke er så gode på, mente Kleiven. I stedet burde vi legge mye større vekt på å ta fram de positive kvalitetene hos hverandre, og nevnte mennesker med Downs syndrom som virkelige begeistringskunstnere blant oss.
Av: Norsk Nettverk for Down Syndrom ( 03.10.2007 ) |
Nyheter
LANDSKONFERANSEN OM DOWN SYNDROM 2012
22-24 mars 2012
Quality hotel Sarpsborg
Et samarbeid mellom
UPS&DOWNS ØSTFOLD
Habiliteringstjenesten for barn og unge
i Østfold
Norsk Nettverk for Down syndrom
