Hjelpemidler fra folketrygden

Tekst: Rettshjelper Kari Reine, JusForDeg

Reglene for stønad til hjelpemidler finner vi i lov om folketrygd kapittel 10, om ytelser ved medisinsk rehabilitering. Folketrygdloven § 10-5 omfatter stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet, mens § 10-6 gir regler for stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. Ytelsene kan gis som stønad i form av utlån, tilskudd eller lån. Vilkårene for rett på hjelpemidler, er at den det søkes om stønad til har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Det kreves at hjelpemidlet skal være nødvendig og hensiktsmessig. Dette betyr at det er en forutsetning at behovet for hjelpemidlet/tiltaket må ha en klar og nær sammenheng med funksjonshemmingen, og må avhjelpe denne. Stønad kan bare ytes dersom alle vilkårene er innfridde.

Vurderingen av om stønaden eller tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig er en rettslig standard. Det vil si at vurderingen alltid vil være avhengig av utviklingen i samfunnet. Retningsgivende er det derfor hva som til enhver tid er vanlig i befolkningen av utstyr. Funksjonssvikten må innebære en reell ekstrautgift utover det som er vanlig i dagliglivet, jfr folketrygdloven § 10-1.

Når det gjelder barn, vil hjelpemidler etter § 10-6 være det aktuelle utgangspunkt. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre søkerens funksjonsevne i dagliglivet, eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Dette er både hjelpemidler i hverdagslivet, og til rekreasjon og fritid. Der barnet har to hjem, med for eksempel skilte foreldre, kan det kreves nødvendig utstyr i begge hjemmene uavhengig av hvor mye tid barnet er i de ulike hjemmene.

Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, er i utgangspunktet et hjelpemiddel som er egnet til direkte å avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt. Dette kan være utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede, feks lese-, tale- og hørselshjelpemidler ved sansedefekter, støtteanordninger, rullestoler mv. Det kan også unntaksvis gis stønad til annet utstyr, dersom dette er spesielt egnet til å avhjelpe/erstatte/kompensere for en bestemt funksjonssvikt og ikke er vanlig å anskaffe uavhengig av funksjonshemming til det aktuelle formål. Utgifter til reparasjoner dekkes normalt av folketrygden, og driftsutgifter dekkes etter nærmere bestemmelser

Behandlingshjelpemidler (hjelpemidler ment til opprettholdelse eller helbredelse av helsetilstand og funksjon), faller i hovedsak utenfor hjelpemiddelbegrepet her, med visse unntak som feks pusteapparater. Det kan heller ikke søkes som hjelpemidler utstyr som er vanlig utstyr i hjemmet, som for eksempel vanlige møbler, brunevarer, hvitevarer, alminnelig kjøkkenutstyr. Alle typer klær, herunder spesialsydde klær, alle typer bøker, samt læremidler som brukes i pedagogisk sammenheng, for eksempel i barnehage, skole- og utdannelsessituasjon faller også utenom her, med unntak av klær som inkontinensbadebukse, kjørehansker, kjørepose og regncape til rullestol, samt bestemte varmehjelpemidler. Hjelpemidler som fyller behov i barnehage og skolen er kommunenes ansvar, og faller utenfor her.

Det gis ikke stønad til utredning, utprøving og opplæring i bruk av hjelpemidler. Stønad til nødvendig opplæring i hvordan hjelpemidlet fungerer kan likevel gis av folketrygden dersom opplæringen må gis av spesielt kompetent personell som det ikke kan forventes at kommunen eller fylkeskommunen har.

Hjelpemidler som inngår i hjelpemiddelsentralens sortiment, skal gis som utlån derifra. Utlånte hjelpemidler er folketrygdens eiendom. Når behovet for hjelpemiddelet er opphørt, skal hjelpemiddelet returneres til hjelpemiddelsentralen.

Stønad til hjelpemidler som ikke inngår i hjelpemiddelsentralens tilbud, og ikke er særlig egnet til resirkulering, eller annet, skal gis i form av tilskudd. Dette gjelder blant annet datautstyr i visse tilfeller. Søker blir eier av utstyr det gis tilskudd til. Arbeids- og velferdsetaten er da ikke ansvarlig for vedlikehold, forsikring, reparasjon eller service av utstyret.

Søknad på hjelpemidler må være begrunnet. Søkers funksjonsevne kan dokumenteres av aktuelle fagpersoner, for eksempel fysioterapeut, mens diagnose og lignende gjøres av lege eller spesialist. Ellers stilles det ulike krav i forhold til hva det søkes om. For barn med sammensatte behov kan individuell plan erstatte vanlig søknad. Planen må gi informasjon om barnets funksjonsnivå, medisinske opplysninger, barnets behov, mål og forslag til tiltak. Behovet for hjelpemidler må kunne leses ut av planen.

    Det er en rekke nærmere bestemmelser om hjelpemidler i ulike forskrifter, som gir nærmere detaljer om reglene. Ta kontakt med NAV Trygd om du lurer på noe i ditt tilfelle.