SexKunn testen

 

I 2000 forelå SexKunn-testen - et redskap for kartlegging av kunnskaper om seksualitet og samliv hos mennesker med psykisk utviklingshemning.  (Fjeld, Zachariassen & Fiske, 2000). Testen er inndelt i temaene: Kjønn og kroppsdeler, Pubertet, Hygiene, Følelser, Sex, Holdninger og Prevensjon. Den består av i alt 50 spørsmål, de fleste av disse besvares ved at testpersonen peker på bilder. Kriterier for skåring følger med testen. 

                                        

Det kreves ikke spesiell opplæring for å gjennomføre testen, men vi anbefaler at den fortrinnsvis utføres av ansatte i spesialisthelsetjenesten. Dette er basert på etiske vurderinger samt erfaring på at gjennomgang av testen i visse tilfeller kan avdekke seksuelle overgrep. Testen bør derfor ikke brukes av personer uten helse-/sosialfaglig utdanning. Habiliteringstjenesten i Hedmark arrangerer introduksjonskurs som gir et sertifikat som kvalifiserer deltageren til å bruke testen på beste måte. Vår erfaring med å bruke SexKunn-testen tilsier at den har en nytteverdi som en kartlegging i forkant av eventuelle pedagogiske intervensjoner (pretest), der en kan gjøre målvalg basert på resultatene av testen. Videre kan den brukes i evaluering av effekt av undervisning (posttest). Vi har også funnet at testen er en effektiv og "ufarlig" måte å komme i dialog med utviklingshemmede på temaet seksualitet.

 

Introduksjon til kartleggingen er at vi for eksempel sier: "Vi har noen spørsmål om dette med venner og kjærester, kropp og seksualitet som vi gjerne vil stille deg. Vi lurer på hva du tenker om dette. Noen er spørsmålene vil du sikkert synes er enkle og andre er nok litt vanskeligere. Det er du som bestemmer hva du vil svare". Vi bruker sjelden ordet "test" da mange av våre brukere har negative assosiasjoner til dette ordet.

 

Ofte vil vi - etter avtale med testpersonen og/eller dennes representant -

gå gjennom resultatene av SexKunn med sentrale tjenesteytere eller pårørende.

Dette kan være en viktig læring for disse, idet vi ofte ser at nærpersoner har overvurdert den utviklingshemmedes kunnskaper. Der en slik overvurdering skjer er

det også stor risiko for at man gir informasjon om seksualitet som personen ikke er i

stand til å nyttiggjøre seg, fordi helt grunnleggende kunnskaper (for eksempel om

navn på kroppsdeler og deres funksjoner) er mangelfulle.

 

Faktaboks:   SexKunn-testen   ü Er tilpasset psykisk utviklingshemmede personer med begrenset språklig kapasitet. Den er primært tenkt anvendt for voksne, men kan også anvendes på ungdom og større barn aldersgrupper.   ü Er oppdelt i tema 1: "Kroppen" med undertemaene "Kjønn og kroppsdeler", "Pubertet" og "Hygiene"; tema 2: "Følelser"; tema 3: "Sex"; tema 4: "Holdninger"; og tema 5: "Prevensjon". Inndelingen reflekterer den pedagogiske grunnplanen for de kursene, som vi i Hedmark fylke har igangsatt og gitt veiledning i forhold til. Dette er de områder, som vi har erfart som de mest sentrale i dette arbeidet - områder der målgruppa vår ofte utviser kunnskapsmangler.   ü Administreres individuelt. Målperson bør ha med en kjent person eller pårørende som støtte og ev. "tolk", men denne personen må instrueres om ikke å gi hjelp til selve besvarelsen av spørsmålene.   ü Er først og fremst tenkt å anvendes som et utgangspunkt for en samtale rundt temaet seksualitet og samliv, for å avdekke hvor mye personen vet om dette området. Dvs. at tester kan gi en del hjelp (ev. omformulere spørsmål, stille utdypende spørsmål osv.) og gi god tid til besvarelsene. Det må være et mål å få "gravd" frem viten ved hjelp av ulike typer hjelpebetingelser. Men husk å notere på skjemaet, hva slags hjelp som er gitt i hvert enkelt tilfelle (se neste punkt).   ü I den grad støttespørsmål/omformulering anvendes, bør disse skrives så ordrett som mulig på skåringsarket. Særlig viktig er det å få frem, hvorvidt det er brukt spesielle ord vedr. temaet, som avviker fra de som er brukt i testen.   Kilde:   SexKunn-testen - et tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av kunnskap om seksualitet (Fjeld, Zachariassen & Fiske, 2000)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SexKunn-testen tar stort sett for seg helt basale kunnskaper, svarende til hva en person i starten av tenårene kan forventes å ha.

 

SexKunn er ikke et normert kartleggingsredskap. Det vil si at den ikke sier noe om hvordan personen skårer i forhold til normalpopulasjonen eller i forhold til gruppen av mennesker med utviklingshemning. Vi opplever likevel testen som nyttig når vi skal vurdere en utviklingshemmet persons kjennskap til temaet.

 

 

Referanse:

 

Zachariassen, P. (2002). Kartlegging av kunnskaper om seksualitet hos mennesker med psykisk utviklingshemning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40, Nr. 2, 102-108.