Trøndelag kompetansesenter (TKS)  var også i år medarrangør i Forskningsdagene som ble arrangert på campusen til Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vi hadde to aktivitetsdager som rettet seg mot målgrupper med store sammensatte lærevansker: Først onsdag 22. september med ”Populære PC-spill”, så fredag 24. september der overskriften var ”Å fortelle med bilder”.

Hovedhensikten med tiltakene var å gi nye grupper tilbud om deltakelse på forskningsdagene og gi de erfaringer med å bruke PC-spill og billedalbum. Ut fra det vi vet har ikke målgruppen store sammensatte lærevansker hatt noen tilbud på disse arrangementene tidligere.

Med det som utgangspunkt var deltakelse og opplevelse sentrale ledetråder for dagene.

Utgangspunkt i prosjekt støttet av Norges Forskningsråd
Som representant for fagrådet for NNDS deltar TKS v/undertegnede i et prosjekt sammen med MediaLT  og flere. Det kalles UPS-prosjektet, ”Underholdende programvare for mennesker med sammensatte lærevansker”. En av målsetningene i prosjektet er å gjøre populære, kommersielle spill mer tilgjengelig for unge og voksne mennesker med sammensatte lærevansker. Med andre ord; få tilgang til de spillene som befolkningen ellers synes er morsomme. Dette betyr at en vil legge stor vekt på at de spesialutviklede løsningene er inkluderende, dvs at de like gjerne kan brukes av alle. Mer informasjon om prosjektet og deltagere kan fås ved å gå inn på www.medialt.no

Denne typen programvare skal være del av utvalget i TKSs eksempelsamling av dataprogrammer.  Erfaringene viser at elektroniske spill har kvaliteter som kan skape motivasjon, entusiasme og glede, noe vi vet er positive faktorer også i læringssituasjoner.

Populære PC-spill
Vi hadde åpen invitasjon til aktivitetsdagene på forskningsdagenes nettsider men tok også kontakt med miljøer som kunne ha interesse av å delta. De kom og de deltok, ungdommer som voksne! En hadde vært med på utprøving av spill før (I UPS-prosjektet) og hadde fått fri fra jobben for å være assistent for de nye denne dagen. Det var stor stas!

I forkant hadde vi organisert tre spillemiljøer der spillene kunne styres med brytere, ratt, matter etc. Vi brukte video, storskjerm og smartboard for å vise spillene. Lydnivået kunne bli rimelig høyt så vi la til rette for å bruke headset om ønskelig. Vi hadde valgt forskjellige programmer som tennis, bilspill, dansespill og spill med enklere oppsett uten for mange detaljer og ikke så mye lyd. Fra at noen i starten var litt skeptisk til det høye aktivitets- og lydnivået ble alle etter hvert grepet av spenningen som lå i å kunne gjøre noe sammen. Med brytere kunne én styre og en annen bruke gass eller brems; serve i tennis og passe på å slå ballen tilbake til riktig tid. Ledsagerne var slett ikke dem som mestret best; riktig eller galt var ikke fokus denne dagen, det var opplevelsen, likeverdig deltakelse og det beste av alt latter og skrekkblandet fryd.

Opplevelsen der og da ble så altoppslukende at vi som arrangører hadde problemer med å få tid til å dokumentere ved å ta bilder og filme. Det kunne vi gjort bedre! Men vi har dagen og de spente ansiktene i friskt minne og er helt sikre på at noe lignende vil bli gjort på Forskningsdagene i 2005! Kommentar fra en av deltakerne sier også noe om det: ”Skal vi komme hit neste onsdag også?”

Vi legger til at ledsagerne resolutt lanserte ideen om å lage et lignende miljø for spill som et lokalt aktivitetstilbud for flere brukere.

Å fortelle med bilder
Et annet konsept var en workshop for samme målgruppe 24.september. Utgangspunktet for påmelding ble gjort på samme måte som første dag med andre deltakere. Å bruke digitale bilder fra nærmiljøet som støtte i kommunikasjonssituasjoner er etter hvert blitt ganske utbredt arbeidsmåte i spesialpedagogisk arbeid. At brukerne tar bilder selv og deltar aktivt i en presentasjonsprosess gir litt andre utfordringer.

I pakt med intensjonene for forskningsdagene ønsket vi at dagen skulle bli en slags her og nå-aksjon uten individuell planlegging slik en er vant med fra tradisjonell opplæring. Det var viktig at brukerne var aktive og at de fikk snuse på noe som var litt nytt og annerledes. De fikk utdelt et digitalt kamera, vandret omkring sammen med ledsagerne og ”knipset litt i hytt og vær”. Deretter brukte de presentasjonsprogrammet PowerPoint for å se på, vurdere og sortere bildene for så å presentere dem for hverandre på storskjerm.

For målgrupper som behøver mye trening for å mestre, vil det være behov for mer øving for å utnytte flere av de mulighetene som ligger i å bruke bilder i et verktøyprogram som PowerPoint. Denne dagen ble det med å ta bilder, vurdere og presentere på den enkleste måten uten lyd og fikse overganger mellom bildene. Men vi rakk å få til noen flotte utskrifter og laget en minnebok fra dagen. Bildene og presentasjonene finnes der fortsatt i elektronisk form, så det er mulig å fortsette arbeidet lokalt om ønskelig. Aktivitetsdagen førte til at lærer/ledsagere ønsket mer kursing.

Maia Eric
Medlem i fagråd og styre i NNDS