Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)  - 
til glede og nytte for mennesker med Downs Syndrom

Nå er det slutt med spørretegn bak utsagnet i denne overskriften!Lang erfaring har vist at mennesker med Down Syndrom, i alle aldre, har stor glede av å bruke datamaskin på forskjellige måter.

De fleste vil kjenne til dataprogrammer til aktivisering og lek, noe som er en helt ypperlig start for å lære årsak – virkning, utvide begrepsomfang og få lydspråklig stimulering på forskjellige måter.

En kan ikke se bort fra at det kan være mye mer inspirerende å herme en tegneseriefigur på skjermen enn å bli belært av oss voksne, enten vi er foreldre, assistenter eller pedagoger.

I tillegg får en mye gratis finmotorisk trening ved å bruke tastatur og mus.Det å beherske bruk av mus en ganske avansert funksjon: Musen skal beveges samtidig som øynene må følge markøren på skjermen, så skal det klikkes ller dobbelklikkes. I tillegg skal en kanskje respondere ved å utføre en handling. Svært mange barn med DS klarer dette på en utmerket måte!

Noen synes det er mer funksjonelt å ta i bruk berøringsskjerm som er like godt egnet for å øve årsak – virkning. Også for barn med DS, eller kanskje nettopp for dem, er det en fordel å starte tidlig. For å kunne delta i samspillsituasjoner med andre barn foran en PC, er det viktig å beherske den mest vanlige styringsmåten. Berøringsskjermer er ikke så utbredt ennå. Selv om det er mange muligheter for spesialtilpasninger, bør en først prøve det generelle/ universelle for så å gå over til det mer spesielle.

Fordi spillpregede programmer er veldig nyttige til aktivisering, sosialt samspill og gode opplevelser, er de derfor også et godt grunnlag for andre måter å bruke datamaskin på.Det finnes hundrevis av såkalt pedagogisk programvare på CD eller på nett som kan brukes som de er eller delvis tilpasses forskjellige behov.Det er også etter hvert kommet flere svært gode verktøyprogrammer der en kan skreddersy digitale applikasjoner med oppsett som passer både barn og voksne.

Fordi tilbudet er stort og variert, kan den største vansken være å få oversikt nok til å velge noe som passer. Det er ikke ofte en finner ”det perfekte program” for en bestemt bruker. Om en skal gi noe råd her, må det være at det er bedre å plukke ut noen få  programmer, lære seg å bruke mulighetene i det enkelte  program og sette det inn i en praktisk opplærings- eller aktiviseringssituasjon som er meningsfull/motiverende for brukeren.  En god huskeregel kan være: Et godt dataprogram er i seg selv ingen garanti for god opplæring!

Bruk av standard Programvare

Det er også mange muligheter i programvare som ofte følger med når en kjøper datamaskin.I Microsoft Office-pakken finnes standard programvare som i realiteten er multimediaverktøy der en kan bruke bilde, lyd, video og andre finesser. Både Word tekstbehandling og PowerPoint presentasjonsprogram er slike programmer.

Vi vet at mennesker med DS må øve mye for å mestre. Overlæring og repetisjoner må til. Da er det nyttig med varierte tilnærmingsmåter og variasjon i strategier, metoder og tiltak. Men samtidig er det viktig at innholdet i stoffet tilpasses det øvrige faglige arbeidet.Det blir derfor ”et must” å ha kreative tilretteleggere i miljøene der opplæring/aktivisering skal skje.

Disse standardprogrammene kan brukes i mange sammenhenger og på mange måter.Det å mestre lese- og skrivekunsten er et viktig sosialt signal i vårt samfunn.

Alle foreldre ønsker at deres førskolebarn med DS skal utvikle best mulig språk og gjerne også lære å lese og skrive. Uavhengig av om lesekoden knekkes eller ikke, bør mennesker ha rett til å arbeide med tekst hvis det er meningsfullt for dem!

PowerPoint er et egnet verktøy ved bruk av bilder, tekst og tale. Det er blant annet fint å bruke til helordsøving som en variasjon til ”pappteknologi”. Nødvendig øving kan gjøres mer variert og samtidig knyttes til kjente ting. Å arbeide med tekst, bilder og lyd på denne måten oppleves ikke som terping eller drilling. Det kan føre til at barnet blir inspirert til å forholde seg til tekst, motiveres til mer lesing og skriving, noe som gir mestringsopplevelser i hverdagen.

For å eksemplifisere bruk av standard programvare setter jeg opp en stikkordsliste på aktiviteter knyttet til PowerPoint og Word. Ressurser som talesyntese/digital tale, bildebanker,  video, musikk og ressurser fra Internet kan fint kombineres med disse.

Bruk av PowerPoint:

Samhandling og språktrening ved PC (elev/lærer, elev/elev)

-          Ta bilder/hente inn bilder

-          Se på bilder

-          Sortere bilder

-          Velge ord/tekst

-          Velge bakgrunnsfarge/tekstfarge

-          Lese inn/velge lyd: Tale, lyder , musikk

-          Legge inn hyperkobling

-          Legge inn overganger

-          Sortere og organisere lysbildene

-          Vise lysbilder med effekter

Skrive ut bilde/tekstmateriell til bruk i andre samspillsituasjoner:

-          Oppslagstavler

-          Timeplaner

-          Oppskrifter

-          Presentasjon av prosjekter

-          Elektronisk album fra turer

            (forberedelser og bearbeiding)

-          Lotto/matching

-          Lesespill

-          Puttebok

-          Pusling av bokstaver, ord, setninger

-          Lage samlebilder (klasse, kategorier)

Her må gjerne eleven delta med å gjøre utvalg, utklipping og organisere materiell.

Bruk av Word:

Word tekstbehandling kombinert med tidligere nevnte tilleggsprodukter samt

prediksjonsprogram som kan gi hjelp til rettskriving og setningsbygging og skjermleser ved behov for opplesing av hele skjermbildet. Oppsettet i Word kan i stor grad forenkles og tilpasses spesielle behov hos brukere.

-          Lage tekstdokumenter med hyperkoblinger som ”gulrot” for å produsere/lese tekst. (Til    websider eller andre dokumenter) Kopiere bilder og tekst derfra.

-          Forelder/lærer/medelev som sekretær ved formidling av hendelser/aktiviteter mellom miljøer. Kombinasjon av tekst og bilder lagret på en USB-lagringsenhet som lett kan tas med mellom hjem, skole, avlastning.

Stort sett kan også Word brukes på mange kreative måter både når en sitter ved PC-en og til å lage materiell med. Word egner seg vel bedre enn PowerPoint når større tekstmengder skal bearbeides.

Mer informasjon om dataprogrammer og nettressurser finnes på disse adressene:

www.statped.no/trondelag

www.hint.no/lek_lar/senter

Maia Eric  (rådgiver)

maia.eric@statped.no

Trøndelag kompetansesenter

Tlf. 74022837

Medlem i NNDS´fagråd og styremedlem i NNDS