Utviklingsarbeid ved Nordnorsk kompetansesenter i perioden 1996 - 2000

Nordnorsk kompetansesenter er et statlig regionalt spesialpedagogisk kompetansesenter for Nord-Norge. Senteret skal gi veiledning og støtte til de opplæringsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner slik at barn, unge og voksne med store sammensatte lærevansker sikres et forsvarlig opplærings- og utviklingstilbud. Nordnorsk kompetansesenter er en del av det statlige spesialpedagogske støttesystemet.

Nordnorsk kompetansesenter har siden høsten 1996 jobbet med Karlstadmodellen. Modellen er utviklet av professor Iréne Johanssons og kan sies å være både en teoretisk og en praksisrelatert modell for språkstimulering av barn med språkvansker.
Karlstadmodellen bygger på lang tids studier og erfaring rundt barn med Down syndrom. og språkutvikling. Modellen handler fremfor alt om en strukturert, systematisk, repeterende og kontinuerlig trening av språk og kommunikasjon. Målet er å fremme grunnleggende ferdigheter i kategorier av enkeltord og setningsstruktur til flerordsytringer av enkel og kompleks karakterer. Språktreningen sees i et helhetsperspektiv der barnets egenaktivitet og initiativ vektlegges. Barnet skal aldri være tilskuer eller passiv mottaker, men delta aktivt. Språk og kommunikasjon utvikles som en integrert del av barnets totale utvikling og i et samspill mellom barnets indre forutsetninger og ytre påvirkning fra barnets miljø. Språkutviklingen sees også i lys av transaksjonisme, det vil si at barnet lærer gjennom samspill med andre og at mening skapes i en sosial sammenheng.

Iréne Johansson er professor i pedagogikk og i fonetikk. Hun jobber i dag ved avd. for Handikap och Språk ved Universitet i Karlstad, Sverige.

Nordnorsk kompetansesenter har i løpet av disse årene utviklet og prøvd ut en nettverksmodell for veiledning og spredning av kompetanse til lokale nettverksgrupper. Vi har gjort mange positive erfaringer både med Karlstadmodellen og med den alternative veiledningsformen, og deler gjerne noen erfaringer med dere.

Nettverksmodellen

Mål
Et av hovedarbeidsområdene til kompetansesentrene er å bidra til å innhente, systematisere og spre kunnskap til fagmiljøer rundt i kommunene.
På bakgrunn av en økende mengde henvisninger av enkeltsaker og henvendelser fra foreldre og fagfolk om hjelp til utredning og tiltak for barn og unge med språk- og kommunikasjonsvansker, ønsket vi å prøve en alternativ modell for vår konsulentvirksomhet.
Tidligere erfaringer hadde vist oss at det ikke alltid er like effektivt å endre praksis etter tradisjonell veiledning i enkeltsaker. Ved å bruke en alternativ arbeidsform håpet vi å kunne effektivisere vår egen virksomhet, medvirke til endring av praksis og bidra til å bygge opp kompetanse omkring Karlstadmodellen rundt i kommunene. Samtidig ville en slik arbeidsform gi oss mulighet til å innhente og systematisere de erfaringer som ble gjort lokalt i det praktiske arbeidet. Videre ønsket vi å styrke vår egen kompetanse og knytte kontakt med Universitet i Karlstad og med andre fagmiljøer i Norge og i Norden.

Fase 1. Etablering av nettverksgrupper 
Utgangspunkt for deltakere til utviklingsarbeidet er alltid henviste brukere. Rundt brukerne etableres det nettverksgrupper. Vi forsøker å samordne nettverksgruppene rundt 2-5 barn avhengig av geografi, alder eller utviklingsnivå. Nettverksgruppene kan være ulikt sammensatt, men består vanligvis av foreldre, lærer/førskolelærer, assistenter, logopeder og PP-tjenesten.
Vi anbefaler at det minimum skal være to fagpersoner som jobber direkte med barnet med i nettverksgruppen. Det er av stor betydning at PP-tjenesten er representert.

Fase 2. Statuskartlegging
Etter avtale med kommunene, foretar vi som regel et forbesøk hvor vi møter barna, foreldrene og de fagpersoner som jobber rundt barnet.
Målsettingen er å:
- innhente informasjon om barnet
- avklare tjenestebehov
- klarlegge roller og ansvarområder
- informere om modellen og arbeidsformen
- lage avtaler for det videre arbeidet

PP-tjenesten har ansvar for de avklaringer som er nødvendig i den enkelte kommune, som ressurser til tilrettelegging av undervisningen, vikarer, reise for deltakerne og materiell.
PP-tjenesten er alltid den koordinerende innstans.

Fase 3. Nettverkssamling
Det arrangeres en nettverkssamling på 2 - 3 dager. Lokaliseringen er avhengig av antall deltaker fra hvert sted og hva som er mest hensiktsmessig i forhold til den totale gruppen. Som oftest blir nettverkssamlingene arrangert lokalt.
Under seminaret får deltakerne en innføring om språk og kommunikasjonsutvikling og om Karlstadmodellen. Dette skjer gjennom forelesninger, presentasjon av forslag til materiell og gjennom visning av eksempler på video. Det hender at vi engasjerer eksterne forelesere, for eksempel fra Universitetet i Karlstad. Forelesningene foregår da ved bruk av bildetelefon.
Under seminaret setter vi av god tid til utarbeidelse av materiell og drøfting av individuelle tilpasninger slik at gruppene kan starte arbeidet umiddelbart etter samlingen.
Den siste delen av seminaret er satt av til samarbeidsmøter med de enkelte gruppene, der vi drøfter hvordan en kan starte opp arbeidet lokalt, avklarer behov for veiledning og hvordan dette best kan organiseres.

Fase 4. Oppfølging og veiledning
Da avstandene er store i Nord-Norge, foregår det meste av kontakten og veiledningen til de ulike fagmiljøene ved bruk av bildetelefon, telefon, fax og kommunikasjonssystemet KomSa. Nord-Norge har et godt utbygd nett av bildetelefoner, slik at bruk av bildetelefoner til forelesninger, samarbeidsmøter, gjennomgang av rapporter etc., etter hvert er blitt godt innarbeidet. Når det gjelder KomSa, er dette et elektronisk nettverk som de aller fleste fagmiljøer og fagpersoner i Nord-Norge er knyttet opp mot. KomSa er designet av konsulenter ved Nordnorsk kompetansesenter og drift og support utføres fra senteret.
Den vanligste arbeidsformen er at det taes videoopptak av barnet under språktrening, i lek eller i andre situasjoner som nettverksgruppen ønsker å drøfte. Nettverksgruppen lokalt ser på videoopptaket og utarbeider problemstillinger. Videoen sendes senteret, hvor vi ut i fra opptakene og problemstillingene forbereder veiledningen. Sammen med nettverksgruppen ser vi på utdrag av videoen og drøfter faglige problemstillinger. Dette skjer som regel ved bruk av bildetelefon. For hver veiledning gies det skriftlig tilbakemelding fra senteret til kommunene.
Vi presiserer at det ved bruk av video forutsettes skriftlig samtykke fra foreldrene. Det kreves også skriftlig samtykke fra den førskolelærer/lærer eller assistent som deltar i arbeidet. Dersom andre barn er med på opptaket, skal det innhentes tillatelse fra foreldre/foresatte.

Fase 5. Videreføring
I videreføringen av utviklingsarbeidet inviterer vi deltakerne til en oppfølgingssamling. Denne samlingen blir vanligvis gjennomført etter 6-10 måneder, avhengig av hvor langt gruppene er kommet i arbeidet, om det har vært ferie, opphold i arbeidet, sykdom etc.
Til oppfølgingssamlingen er det ønskelig at gruppene tar med videoopptak av barnet. Opptakene blir vist i plenum samtidig som gruppene får fortelle om sine erfaringer fra det arbeidet som er gjort. Under denne samlingen er det også satt av tid til forelesninger, videreutvikling av materiell, utveksling av praktiske erfaringer og drøfting av faglige problemstillinger.
Når det gjelder videre veiledning er det vår erfaring er at de lokale nettverksgruppene ikke har samme behov for veiledning som tidligere, men vil gjerne ha mulighet til å kunne ta kontakt med oss på konsultativ basis. Det betyr at nettverksgruppene kan ta direkte kontakt med konsulentene ved senteret dersom de ønsker det.

Nordnorsk kompetansesenter har opplevd stor etterspørsel etter de tilbud som nettverksmodellen omfatter. Vi har tro på en slik arbeidsmåte fordi den er forankret nær brukeren og fordi den gir mulighet til å følge det enkelte barn over tid. Samtidig utvikles det kompetanse rundt om i stadig flere kommuner, en kompetanse som andre barn vil ha nytte av og som kan være et viktig bidrag i det spesialpedagogiske arbeidet rundt om i kommunene.

Tilsvarende nettverksmodeller er etter hvert også blitt en arbeidsform på Sørlandet kompetansesenter i Kristiansand og på Spesialpedagogisk senter i Nordland, Bodø.