Elever med tom skolesekk- en dagskonferanse med Sue Buckley.

Kristiansand 13 januar 2006.

Referert av Marie Vøllo

Det var 230 deltagere ved denne konferansen som var et samarbeidsprosjekt mellom NNDS, NFU og Sørlandet kompetansesenter.  Her var foreldre, lærere, spesialpedagoger og  ansatte ved kompetansesentra.

Foreleser var professor Sue Buckley. Hun er en av verdens ledende eksperter på området Down syndrom og læring. Buckley er utdannet psykolog og leder Downs Ed i Portsmouth, England. Dette er et senter hvor man driver forsking på Down syndrom med fokus på læring, men også på ande områder. Man arbeider også direkte med barn og unge med DS. Downs Ed har meget gode web sider hvor man kan lese om deres arbeid, forsking osv. LES MER  Sentret har lagd og lager et omfattende materiale om Down syndrom. Dette kan bestilles på nettsidene. Noe av materialet er nå også oversatt til norsk og kan bestilles via Sørlandet kompetansesenter. LES MER

Konferansen var delt inn følgende emner:

• Den spesifikke sosiale, språklige og kognitive profil forbundet med Down syndrom
• Tale, språk, lese-og skriveferdigheter og tilpassing til læreplaner og individuell opplæringsplan (IOP)
• Evidensbasert forsking(bevis) som viser fordelene med inkluderende opplæring.
• Nøkler til vellykket inkludering i barnehage og skole.

Det er selvfølgelig vanskelig å gjengi innholdet i et så omfattende program, men nedenfor refererer vi noen ”høydepunkter”.

Den spesifikke  sosiale, språklige og kognitive profil forbundet med Down syndrom

Barn med Down syndrom har spesielle styrker og svakheter som påvirker læring. Nøkkelen er å finne ut: Hvordan best mulig utnytte de sterke sidene? Hvordan gå rundt/forbedre de svake sidene?

Hvordan barnet utvikler seg er ikke forutbestemt ved fødselen. Her er det stor fleksibilitet. Utviklingen preges av omgivelsene hos barn med DS på lik linje med andre barn. Inkludering i familie og samfunn er avgjørende for utviklingen.

Sterke sider:

*Sosial forståelse, empati og sosiale ferdigheter

*Ferdigheter innenfor dagliglivet (mulighet for å klare seg selv)

*Visuelt(syn) minne

*Visuell læring (lære via synet)

Svake sider:

*Spesifikke hørselsvansker

*Språk og taleutvikling forsinket

*Verbalt korttidsminne

*Auditiv (via hørsel) læring

Hvorfor er språk viktig?

Vi trenger språk for minnefunksjon, tenke og resonere. Vi trenger språk for å kommunisere med andre. Vi trenger språk for å finne ut av våre følelser, bekymringer osv.. Språk er det verktøyet hjernen bruker til det meste.

Barn lærer vanligvis mye gjennom hørsel. Dette er vanskeligere for barn med DS. Man må da bruke andre metoder. For eksempel å bruke helordslesing som en vei til talespråk. Dette er en metode utarbeidet av bl a Sue Buckley. Det finnes en bok om dette tema på norsk LES MER.

Minnetrening er viktig.

Det er viktig å arbeide mot å forvente aldersadekvat (vanlig for alderen) oppførsel av barnet så langt dette er mulig.

Avgjørende for læring er gode og oppmuntrende forhold.

Leseopplæring:

Lære gjennom å høre er vanskelig, lære gjennom å se er lettere.

Det er lettere å huske skrevne ord, enn det man hører.

Leseaktiviteter kan være nyttig for å lære nye ord og grammatikk.

Forskning viser at å lære å lese (f. Eks gjennom ordbildemetoden) forbedrer tale, språk og minnefunksjoner. Også å lese med hjelp er effektivt.

Tale, språk, lese- og skriveferdigheter og tilpassing til læreplaner og individuell opplæringsplan (IOP)

25 års forsking og erfaring på dette området viser at:

• Lesing er en viktig aktivitet for både kognitiv- og språkutvikling både hos barn ungdom og voksne med DS
• Daglige leserelaterte aktiviteter kan minske forskjellen mellom passivt (det man forstår, men ikke kan si) og aktivt ordforråd.
• Leseaktiviteter vil forbedre språket både m.h.t grammatikk og uttale også for de barna som ikke leser alene, men f. eks blir lest for.
• Noen barn med DS kan lære å lese like godt som andre barn i samme klasse.
• Noen barn med DS lærer å lese tidlig, andre i tenårene og også voksne med DS kan lære å lese.
• Tidlig introduksjon av leseaktiviteter (fra ca 3 år) ser ut til å gi best utvikling.

Prinsipper for leseopplæring til barn med Down syndrom:

Metoden er godt beskrevet i boken Ordbilder- en snarvei til språk LES MER samt i litteratur utgitt på Downs ED LES MER.

Evidensbasert forsking(bevis) som viser fordelene med inkluderende opplæring

Dette baserer seg på forsking gjord ved Downs Ed de siste 15 årene. De har bl.a. lagd 2 større studier hvor man har målt ferdigheter hos barn med D.S. Man har her sammenlignet barn som har gått i det engelske spesialskolesystemet og barn som har vært inkludert i den ”vanlige” skolen.

Man målte ferdigheter på forskjellige områder. Når det gjelt ferdigheter man trenger i det daglige livet var det ingen større forskjell på de to gruppene. Når det gjelder ”skolefaglige ferdigheter” scoret barna som var inkludert signifikant bedre. De hadde også bedre språkferdigheter. Elevene ved spesialskolen hadde derimot bedre resultater på områder som vennskap, bestevenner og kjærester.

Disse studiene viser at en inkluderende skole er en god arena for læring. Man må dog ta med dette med muligheten for vennskap osv og tenke på at særlig barn litt opp i alder må gis mulighet for vennskap osv med ”likesinnede”.

Nøkler til vellykket inkludering i barnehage og skole.

Her mente Buckley at holdningsskapende arbeid er et nøkklebegrep: SE BARNET FØRST SÅ FUNKSJONSHEMMINGEN! Det må være gode holdninger hos så vel rektorer, lærere og annen personale og medelever. Skolen må vise god vilje til å tenke nytt og løse problemer som dukker opp. Skoleledelsen har hovedansvaret. Et godt eksempel er en rektor som har som mål: ”Alle skal ha en god dag og ha lyst til å komme tilbake i morgen.”

I Buckleys hjemkommune Portsmouth praktiseres full inkludering av barn med Ds i vanlig skole. Elevene har assistent fra 15-30 timer per uke. Man bruker vanlig pensum, men tilpasser det til hver elev. Det brukes tilpassede metoder for læring, f. eks ordbilde metoden.

Personale fra Downs Ed gir veiledning.

Noen viktige momenter:

* Bort med begreper som: Vi har alltid gjort det slik.

* Bruke mange metoder for opplæringen

* Opplæring av personale

* Tid for møter og planlegging

* IOP tilpasses klassens pensum

* Samarbeid med andre f. eks spes.ped, fysioterapeut

* Viktig med også sosial inkludering, friminutt, spisepauser

* Kontaktbok mellom hjem og skole(”not a bad news book” ) for å støtte hverandre og dele gode erfaringer.

.* Viktig at all personale ved skolen er involvert, blir informert, arbeider for gode holdninger,      avlive myter osv.

* Den viktigste ressursen er de andre elevene!

* Viktig at også foreldrene til de andre elvene er involvert og informert.

* Ikke glem at det er viktig å gis mulighet til å få venner som også har spesielle behov.

* S.k forsterkede skoler kan være riktig for å samle kompetanse og gi barna mulighet til

vennskap